– Koffør kan æ ikkje elske?

– Mayday mayday 84321, vi trenger forsterkninger, ropes det over walkie-talkien.
– Vi var på vei, men ble stoppet av resepsjons- og effektforskningen. Det er masseslagsmål her. Helt kaos! Umulig å skille dem fra hverandre, og nå kommer Cultural Studies- tradisjonen og blander seg inn, ropes det tilbake.
Det er blålys og kriseteam i hele byen. Ingen vet hvor de skal starte. Medias påvirkning har tatt over og publikum prøver for harde livet å forhandle.

Ja, helt kaos er det. Denne fiktive byen er hjernen min. Den er kludret til av hundre år med forskningstradisjoner. Alt startet med rotasjonspresse og allmenne aviser. I likhet med publikum prøver jeg å forhandle. Ikke med media, men med konsentrasjonen – og skittentøyskurven. Eksamenstiden byr hvert eneste år på kronisk vasking. Leiligheten er kanskje ikke kronisk ren, men det er i hvert fall klærne. Skulle tro vaskemaskinen har sukkerkikk der den hopper frem og tilbake. Jeg får en pussig ro over meg når jeg hører lyden av sentrifugen, som for harde livet prøver å presse ut vannet fra klærne. Kanskje det har en sammenheng med at da er vi i hvert fall to som jobber på spreng.
– Koffør kan æ ikkje elske, ljomer Kristian Kristensen ut av høyttalerne. Ja, jeg lurer på det samme.
– Kan du lære mæ? synger han. Ja, det håper jeg du kan, tenker jeg!

I likhet med sentrifugen prøver også jeg å presse ut noe – en logisk rød tråd mellom forskningstradisjoner og psykologisk påvirkning. Jeg finner det ganske tragikomisk at jeg blir så påvirket, psykologisk påvirket, av denne røde tråden. Det er jo tross alt akkurat dette jeg skal drøfte – psykologisk påvirkningskraft.

Blålysene er avslått og kriseteamet har dratt sin vei. Resepsjons- og effektforskningen har blitt enig om å leve parallelle liv, med litt overlapping. Cultural Studies-tradisjonen har gått hjem. Publikum forhandler enda, med meg. Det er tross alt eksamen i morgen. Om litt kan jeg også finne roen. Må bare vente til vaskemaskinen er ferdig og buksene er hengt opp… Låten skifter fra nordnorsk idyll til britisk FML-musikk, presentert av Bring me the Horizon.
– But if you sing along a little fucking louder, To a happy song, You’ll be just fine, synger jeg….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s